Se filmen!
onsdag 30. mai 2012
Flom
Flom i elva Skawa
i Polen i 2001
|
Flom i Norge |
Bilder er funnet her:
Naturkatastrofer påvirker planter
Hvis man har tenkt å for eksempel plante en hel
åker med mais, må man tenke på alt det plantene trenger. Ikke for mye og ikke
for lite av noe. De må ha rikelig med vann, men ikke for mye, De må også ha
rikelig med sol, men ikke for mye sånn at de tørker ut.
Utslipp av drivhusgasser fører til en rekke miljøendringer. Både temperaturen og nedbør vil endre seg. Alle endringene påvirker plantene både positivt og negativt. Hvis det er høye temperaturer vil plantene vokse saktere og produsere mindre frø. En temperaturøkning kan også ha en fordelaktig virking der det er for kaldt om vinteren så plantene ikke kan vokse.
Vann påvirker plantenes vekst. Eksempler på forskjellige mengder med vann er maisåkre i Afrika og USA. Det kan vi se på bildene over. Under normale forhold i Afrika kommer det opp noen få maiskolber. Selv om det kommer litt nedbør, er ikke det nok til en stor åker full med maiskolber. Under tørkeperioden kommer det ikke opp noen ting. Mens i USA dyrkes det mais med nok vann, og det vises tydelige forskjeller under normale forhold i Afrika og USA. Det er ikke bare tørke som ødelegger plantene, det er også mye regn som kan ødelegge. For mye regn kan føre til flom, og flom kan skade plantene. Det som skjer da er at røttene ikke får nok oksygen, og det fører til at plantene dør.
Kilder:
http://www.atmosphere.mpg.de/enid/1b0a95b823cdde8a518cfdd15f840544,55a304092d09/2__Klimaforandringer/-_hvordan_klimaendringer_p_virker_planter_48c.html
Utslipp av drivhusgasser fører til en rekke miljøendringer. Både temperaturen og nedbør vil endre seg. Alle endringene påvirker plantene både positivt og negativt. Hvis det er høye temperaturer vil plantene vokse saktere og produsere mindre frø. En temperaturøkning kan også ha en fordelaktig virking der det er for kaldt om vinteren så plantene ikke kan vokse.
Dyrket mais under Dyrket mais under Dyrket mais i USA normale forhold i Afrika tørkeperioden i Afrika |
Vann påvirker plantenes vekst. Eksempler på forskjellige mengder med vann er maisåkre i Afrika og USA. Det kan vi se på bildene over. Under normale forhold i Afrika kommer det opp noen få maiskolber. Selv om det kommer litt nedbør, er ikke det nok til en stor åker full med maiskolber. Under tørkeperioden kommer det ikke opp noen ting. Mens i USA dyrkes det mais med nok vann, og det vises tydelige forskjeller under normale forhold i Afrika og USA. Det er ikke bare tørke som ødelegger plantene, det er også mye regn som kan ødelegge. For mye regn kan føre til flom, og flom kan skade plantene. Det som skjer da er at røttene ikke får nok oksygen, og det fører til at plantene dør.
Kilder:
http://www.atmosphere.mpg.de/enid/1b0a95b823cdde8a518cfdd15f840544,55a304092d09/2__Klimaforandringer/-_hvordan_klimaendringer_p_virker_planter_48c.html
Usikkre men, viktige konsekvenser av klimaendringer
Havstrømmer er strømmer i havet som transporterer vann rundt jorden, et eksempel på en havstrøm som er viktig for oss i Norge er Golfstrømmen, den transporterer varmt vann fra Mexico golfen og oppover til Nordsjøen, dette fører til at klimaet i Norge er som et er i dag og ikke kaldere. Det varme lette vannet blir tyngre og synker når det blir kjølt ned av det kalde og salte vannet i Nordsjøen slik at havstrømmen snur, dette skjer med havstrømmer over alt i verden og dette finstemte transportbåndet er livsviktig for hele jorda.
Når temperaturen på jorda stiger vil også havtemperaturen stige. En økning i temperaturen vil også smelte isen på polene og isbreer, ferskvannet fra isen vil nå havet. Ferskvann er lettere enn saltvann og vil gjøre vannet i havet lettere. Det vil si at både temperaturen og hvor salt vannet er påvirker havstrømmene. En global oppvarming kan altså føre til at Golfstrømmen som er så viktig for klimaet i Norge og andre havstrømmer endres. Denne endringen kan blant annet føre til en endring i klimaet til å bli uhyre kaldt i Norge. Endringen i havstrømmene er en usikker konsekvens, men en konsekvens vi likevel bør ta på alvor
Her er en bra link med en nøye forklaring på hvordan klimaendringer kan påvirke havstrømmene.
Gå til linken http://www.forskning.no/artikler/2008/mars/1204790693.64
og klikk på "åpne multimedia om havstrømmer"
Naturkatastrofer som påvirker mennesket
De fleste naturkatastrofene kan utvikle en fare
for mennesket, for menneskets eiendom og for det naturlige miljøet. De naturkatastrofene
som utvikler størst fare for mennesket er skred som er forårsaket av nedbør, vulkanutbrudd,
flom og jordskjelv.
En av mange naturkatastrofer som kan påvirke mennesket, er vulkanutbrudd. Island er størst utsatt for en slik naturkatastrofe. Det som kommer ut av vulkanen når det kommer et vulkanutbrudd er lava og aske. Det er sjeldent at noen dør av et slikt utbrudd. Men det skapes konsekvenser for mennesker og flytrafikken med lavaen og asken som kommer ut. For det første kan det dekke boligområder, så menneskene må flykte. For det andre skaper det også konsekvenser for flytrafikken når asken blir til askeskyer. Det som også kan skje når det er et vulkanutbrudd er at det blir rystelser, så det blir ras. Da kan det komme svære steiner ned i vannet som kan lage store bølger som kastes inn på land. Her er det også tydelige sammenhenger.
En annen katastrofe som veldig mange mennesker sliter med, er tørke. Tørken vil gjøre det umulig å dyrke mat og tilgangen til drikkevann vil bli borte. De som lider med tørke må flykte fra hjemmet siden de ikke klarer å overleve selv. For å hjelpe de, kommer det hjelpeorganisasjoner med vann og litt mat sånn at de kan klare seg. De tar også med seg telt sånn at de som er størst rammet av tørke får et sted å bo. Der kan de bo i årevis.
I mange afrikanske land vil jordbruksproduksjonen og tilgangen til mat bli hardt rammet av endringer i klimaet. Innen år 2020 vil regnvannet bli redusert med så mye som 50 prosent. Forskere forventer også at varmere vanntemperaturer i de store afrikanske innsjøene vil føre til redusert fiske.
Flere vil rammes av flom. Kystområder i utviklingsland vil ha vanskligere for å tilpasse seg til den økte risikoen. Det sies også at flere millioner mennesker vil være utsatt for årlige flommer når vi kommer til år 2080. Det er de store, folkerike og tett befolkede folkemengdene i Asia og Afrika som vil få en økt fare for flom, både fra havet og fra elver. Men det er de små øyene som vil bli størst utsatt for flom.
I nyere tid har det blitt funnet opp varslinger som varsler menneskene som bor i området når det kommer en naturkatastrofe sånn at de kan komme seg vekk fra stedet. Det kan redde mange liv og vi slepper store konsekvenser.
Kilder:
Vulkanutbrudd på Island |
En av mange naturkatastrofer som kan påvirke mennesket, er vulkanutbrudd. Island er størst utsatt for en slik naturkatastrofe. Det som kommer ut av vulkanen når det kommer et vulkanutbrudd er lava og aske. Det er sjeldent at noen dør av et slikt utbrudd. Men det skapes konsekvenser for mennesker og flytrafikken med lavaen og asken som kommer ut. For det første kan det dekke boligområder, så menneskene må flykte. For det andre skaper det også konsekvenser for flytrafikken når asken blir til askeskyer. Det som også kan skje når det er et vulkanutbrudd er at det blir rystelser, så det blir ras. Da kan det komme svære steiner ned i vannet som kan lage store bølger som kastes inn på land. Her er det også tydelige sammenhenger.
Av naturkatastrofer er det tørke som mange sliter med. |
En annen katastrofe som veldig mange mennesker sliter med, er tørke. Tørken vil gjøre det umulig å dyrke mat og tilgangen til drikkevann vil bli borte. De som lider med tørke må flykte fra hjemmet siden de ikke klarer å overleve selv. For å hjelpe de, kommer det hjelpeorganisasjoner med vann og litt mat sånn at de kan klare seg. De tar også med seg telt sånn at de som er størst rammet av tørke får et sted å bo. Der kan de bo i årevis.
I mange afrikanske land vil jordbruksproduksjonen og tilgangen til mat bli hardt rammet av endringer i klimaet. Innen år 2020 vil regnvannet bli redusert med så mye som 50 prosent. Forskere forventer også at varmere vanntemperaturer i de store afrikanske innsjøene vil føre til redusert fiske.
Flere vil rammes av flom. Kystområder i utviklingsland vil ha vanskligere for å tilpasse seg til den økte risikoen. Det sies også at flere millioner mennesker vil være utsatt for årlige flommer når vi kommer til år 2080. Det er de store, folkerike og tett befolkede folkemengdene i Asia og Afrika som vil få en økt fare for flom, både fra havet og fra elver. Men det er de små øyene som vil bli størst utsatt for flom.
I nyere tid har det blitt funnet opp varslinger som varsler menneskene som bor i området når det kommer en naturkatastrofe sånn at de kan komme seg vekk fra stedet. Det kan redde mange liv og vi slepper store konsekvenser.
Kilder:
Ørkenspredning
tirsdag 29. mai 2012
Naturkatastrofer
I de siste årene har antallet naturkatastrofer
økt kraftig i Europa. Naturkatastrofer er temperatur endringer på jorda. Når temperaturen
stiger, smelter isen på Sørpolen og Nordpolen.
Mennesker i fattige land rammes aller hardest av klimaendringer, selv om de har bidratt minst til problemet. Det er de som må forberede seg på enda mer tørke, flom og ekstremvær.
Husene er bygget av svakere byggematerialer enn hus i rike land.
Noen eksempler på naturkatastrofer kan være vulkaner, skred, flom, tsunamier, jordskjelv, skogbrann, storm, ekstremvær eller tørke.
I løpet av de siste ti årene er det nesten tre millioner mennesker som
har mistet livet pga en naturkatastrofe, og det er én milliard mennesker som
har fått livet sitt påvirket av disse katastrofene.
I Norge har vi ikke hatt noen hendelse som kan betegnes som en naturkatastrofe i nyere tid. I Norge oppstår det nesten ingen naturkatastrofer og det er sjelden at det er noen som dør eller blir skadet av dem. Vi i Norge syns at vi er ganske så plaget av naturkatastrofer, men hvis vi sammenligner med andre land er vi ikke så plaget av allikevel. I løpet av de siste årene har dte blitt mere av det. Som for eksempel flom i Glomma og rasulykker. Men når det kommer en naturkatastrofe er det som oftest materielle skader. Som for eksempel hus som blir ødelagt av ras. Og av flommen kan veier og jernbaner bli oversvømt.
Kilder:
http://www.globalis.no/Verdenskart/Naturkatastrofer-saarbarhet
http://www.landsider.no/land/brasil/reise/natur/
Mennesker i fattige land rammes aller hardest av klimaendringer, selv om de har bidratt minst til problemet. Det er de som må forberede seg på enda mer tørke, flom og ekstremvær.
Husene er bygget av svakere byggematerialer enn hus i rike land.
Noen eksempler på naturkatastrofer kan være vulkaner, skred, flom, tsunamier, jordskjelv, skogbrann, storm, ekstremvær eller tørke.
En tsunami har rasert Sri Lanka. |
I Norge har vi ikke hatt noen hendelse som kan betegnes som en naturkatastrofe i nyere tid. I Norge oppstår det nesten ingen naturkatastrofer og det er sjelden at det er noen som dør eller blir skadet av dem. Vi i Norge syns at vi er ganske så plaget av naturkatastrofer, men hvis vi sammenligner med andre land er vi ikke så plaget av allikevel. I løpet av de siste årene har dte blitt mere av det. Som for eksempel flom i Glomma og rasulykker. Men når det kommer en naturkatastrofe er det som oftest materielle skader. Som for eksempel hus som blir ødelagt av ras. Og av flommen kan veier og jernbaner bli oversvømt.
Kilder:
http://www.globalis.no/Verdenskart/Naturkatastrofer-saarbarhet
http://www.landsider.no/land/brasil/reise/natur/
Havnivået stiger
Når isen på polene og isbreene på Grønland og rundt i verden
smelter vil havnivået stige, dette kan føre til at områder nær havnivå vil
kunne havne undrer vann, og mange småøyer vil forsvinne. På mange av disse
småøyene og i lavtliggende områder bor det i dag mange mennesker som kan miste
hjemmene sine når havnivået stiger. Dette vil føre til at millioner av
mennesker vil være på flyttefot på grunn av miljøendringene.
Når isen på polene
forsvinner vi det øke oppvarmingen av jorda, dette skjer fordi solstråler som
før ble reflektert tilbake til verdensrommet av sola forsvinner rett ned i
havet å varmer det opp.
mandag 21. mai 2012
Dette er en lenke vi anbefaler å besøke, siden er desverre under oppdatering, men den inneholder mye informasjon om klimaendringer, etiske problemstillinger til klimaendringene og forslag til hva i kan gjøre for å hjelpe.
http://www.changemaker.no/Politikk/Klimaendringer/
http://www.changemaker.no/Politikk/Klimaendringer/
Klimaendringer påvirker dyrearter
Klimaet i verden endrer seg, det er noe de aller fleste er enige om. Forskere spår en framtid med mer ekstremvær, tørke og stigning i havnivå. Men endringene vil ikke bare komme i framtiden, de skjer allerede i dag. Polene er de områdene vi ser endringen sterkest der mye av isen smelter. Hva skjer med det biologiske mangfoldet, hvordan vil dette påvirke truede dyrearter, og hvordan vil naturen se ut som følge av endringen?
Kilder:
http://www.vilvite.no/index.php?action=post&id=178
http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11516
Klimaet i verden endrer seg, det er noe de aller fleste er enige om. Forskere spår en framtid med mer ekstremvær, tørke og stigning i havnivå. Men endringene vil ikke bare komme i framtiden, de skjer allerede i dag. Polene er de områdene vi ser endringen sterkest der mye av isen smelter. Hva skjer med det biologiske mangfoldet, hvordan vil dette påvirke truede dyrearter, og hvordan vil naturen se ut som følge av endringen?
Endring i klimaet kan få både negative og positive
konsekvenser for ulike arter. Arter som er vandt med varmere temperaturer vil
for eksempel kunne utvide områdene sine til områder som før var for kalde. Eksempler på arter som kan dra fordel av klimaendringene er barkebillene og maneter. Andre arter vil i stede få mindre områder å leve på når færre og færre steder får et gunstig klima som passer for denne arten.
Isbjørnen er et av de mest brukte eksemplet for å vise hvordan
endringen i klimaet påvirker og truer dyrearter. Den lever i polare områder som
er de områdene der vi raskest har merket en effekt av klimaendringene. Vi kan
for eksempel finne isbjørn over hele Arktis. Isbjørnen lever så å si bare som
rovdyr og bruker havisen som jaktområder. Den minkende havisen gjør
jaktmulighetene vanskelige og minker tilgangen på mat. Når forskere har forutsett at isen i polhavet
snart vil være borte om sommeren vil det minke tilgangen til mat og også
muligheten til å formere seg siden de bruker isen som bro mellom ulike
hi-områder.
De store og artsrike korallrevene vil også få problemer på grunn av klimaendringene. Korallrevene er hjem for utallige ulike arter, men varmere havtemperatur vil være negativt for korallalger som er livsviktige for korallrevene. Dette kalles korallbleking, når disse små korallalgene forsvinner vil korallene knuses slik at korallrevet forsvinner.
Bilde fra:
http://www.bellona.no/subjects/biologisk_mangfoldKilder:
http://www.vilvite.no/index.php?action=post&id=178
http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11516
fredag 11. mai 2012
Abonner på:
Innlegg (Atom)